Kapittel 41
Om å høre Veien
Original
故建言有之：明道若昧，进道若退，夷道若颣，上德若谷，大白若辱，广德若不足，建德若偷，质真若渝，大方无隅，大器晚成，大音希声，大象无形，道隐无名。夫唯道，善贷且成。
Oversettelse
Derfor heter det i gamle ord: Den lyse vei synes mørk, den fremadskridende vei synes å trekke seg tilbake, den jevne vei synes ujevn. Den høyeste dyd synes som et tomt dall. Den reneste hvitdom synes som flekket. Den vide dyden synes utilstrekkelig. Den sterke dyden synes som svakhet. Den rene sannhet synes som forandring. Det største rom har ingen hjørner. Det største verk kommer sent til modning. Den største lyd er nesten lydløs. Det største bilde har ingen form. Veien skjuler seg i det navnløse. Bare Veien vet å gi og fullbyrde.
Dyp refleksjon
Hva handler dette kapittelet om?
Dette kapittelet beskriver hvordan ulike mennesker reagerer på_visdommen. De overlegne søker den og praktiserer den daglig. De midtre tviler og er usikre. De nederste ler av den. Kapittelet viser også de paradoksale egenskapene til Tao – at det virkelig opphøyede ofte ser lavt ut, at det sanne lyset synes mørkt for den som ikke forstår.
Hvordan gjelder det for meg?
Jeg kjenner meg igjen i hvordan jeg selv har reagert på dype sannheter. Noen ganger har jeg vært nidkjær og søkt kunnskap. Andre ganger har jeg vært usikker eller til og med latterliggjort det jeg ikke forstod. Dette kapittelet minner meg om å være ydmyk overfor det jeg ennå ikke fatter, og å praktiske det jeg vet.
Hva bør jeg gjøre i dag?
I dag vil jeg lytte til en idé eller lærdom jeg tidligere har avvist eller latterliggjort. Jeg vil prøve å se den fra et nytt perspektiv med ydmykhet og åpenhet.
Relaterte kapitler
Min refleksjon
Hva inspirerer dette kapittelet i deg? Hvordan vil du bruke det?