Den som vet, tier

Hva handler dette kapittelet om?

Dette kapitlet forteller oss at den sanne visdommen ligger i taushet og indre ro. Den som virkelig vet, behøver ikke å bryste seg eller argumentere. Ved å lukke sansene for外界, dempe sin skarphet og lyskraft, og vandre blant de små og skitne ting, oppnår man en dyp likevekt. Når man er i denne tilstanden, er man verken høyt elsket eller hatet, verken begunstiget eller skadet, verken hedret eller ydmyket — fordi man er hinsides verdens dualiteter.

Hvordan gjelder det for meg?

Jeg kjenner ofte trangen til å bevise min kunnskap og synspunkter. Dette kapitlet minner meg om at ekte visdom ikke trenger ord. Når jeg demper mitt behov for å synes smart og heller lytter, opplever jeg en dypere ro. Jeg trenger ikke å bli sett på eller verken elsket eller hatet — jeg kan bare være.

Hva bør jeg gjøre i dag?

I dag skal jeg praktisere å tie når jeg føler trang til å kommentere eller korrigere. Jeg skal lukke munnen og heller lytte med åpent sinn, og la andre ha sine meninger uten å påtvinge mine. Om kvelden skal jeg reflektere over hvordan det føltes å la være å argumentere.