Dette kapittelet beskriver de gamle Tao-mestrene som var dype, subtile og utilgjengelige for vanlig forståelse. De var forsiktige, tilbakeholdne, høytidelige, avslappet, ærlige, vide og tilsynelatende motsigelsesfulle – som grumsete vann. Kapittelet antyder at ved å omfavne stillhet og ro, kan forvirring bli til klarhet, og ved å holde seg borte fra fullkommenhet, kan man forbli åpen for vekst og fornyelse.
Key Concepts
修道
虚静
不盈
Cite This Chapter
Laozi, Tao Te Ching, Chapter 15, "De gamle mesterne i Tao", laotzu.ai: https://www.laotzu.ai/no/chapters/15/
Classical Chinese, translation, and AI reflection are shown separately; cite this chapter URL for references.
De gamle mesterne i Tao var subtile, mystiske og gjennomtrengende – dype, utilgjengelige for forståelse. Ettersom de var utilgjengelige, må jeg bare prøve å beskrive dem: Forsiktige som den som krysser en elv om vinteren, tilbakeholdne som en som frykter sine naboer, høytidelige som gjester, avslappet som is som er i ferd med å smelte, ærlige som urskog, vide som dalsøkk, grumsete som turbulent vann. Hvem kan forbli grumsete og i ro, og la ting falle til ro så det blir klart? Hvem kan forbli i ro og gradvis komme til live? De som holder fast ved denne vei, søker ikke fullkommenhet. Bare ved å ikke være full, kan de forbli skjult og nyfødte.
Dyp refleksjon
Hva handler dette kapittelet om?
Dette kapittelet beskriver de gamle Tao-mestrene som var dype, subtile og utilgjengelige for vanlig forståelse. De var forsiktige, tilbakeholdne, høytidelige, avslappet, ærlige, vide og tilsynelatende motsigelsesfulle – som grumsete vann. Kapittelet antyder at ved å omfavne stillhet og ro, kan forvirring bli til klarhet, og ved å holde seg borte fra fullkommenhet, kan man forbli åpen for vekst og fornyelse.
Hvordan gjelder det for meg?
I mitt eget liv kjenner jeg ofte på en indre uro og et ønske om å forstå alt og mestre alt. Dette kapittelet minner meg om at de dypeste kvalitetene – visdom, ro og indre kraft – ofte manifesterer seg som tilsynelatende svakhet eller usikkerhet. Jeg strever med å være tilstrekkelig tilstede, å la ting utfolde seg i sin egen tid, og å akseptere at jeg ikke trenger å ha alle svarene.
Hva bør jeg gjøre i dag?
I dag skal jeg praktisere stillhet ved å sette av tid til å la tankene mine legge seg uten å gripe etter dem. Jeg skal unngå å fylle hvert øyeblikk med aktivitet eller prestasjon, og i stedet la meg selv være "grumsete" en stund – åpen og utilgjengelig, slik at ny klarhet kan oppstå av seg selv.
The skilful masters (of the Tao) in old times, with a subtle and exquisite penetration, comprehended its mysteries, and were deep (also) so as to elude men's knowledge. Shrinking looked they like those who wade through a stream in winter; irresolute like those who are afraid of all around them; grave like a guest (in awe of his host); evanescent like ice that is melting away; unpretentious like wood that has not been fashioned into anything; vacant like a valley, and dull like muddy water.
AI Moderne
De gamle mesterne i Tao var subtile, mystiske og gjennomtrengende – dype, utilgjengelige for forståelse. Ettersom de var utilgjengelige, må jeg bare prøve å beskrive dem: Forsiktige som den som krysser en elv om vinteren, tilbakeholdne som en som frykter sine naboer, høytidelige som gjester, avslappet som is som er i ferd med å smelte, ærlige som urskog, vide som dalsøkk, grumsete som turbulent vann. Hvem kan forbli grumsete og i ro, og la ting falle til ro så det blir klart? Hvem kan forbli i ro og gradvis komme til live? De som holder fast ved denne vei, søker ikke fullkommenhet. Bare ved å ikke være full, kan de forbli skjult og nyfødte.
Min refleksjon
Hva inspirerer dette kapittelet i deg? Hvordan vil du bruke det?
