Kapittel 16

Å strekke seg mot tomhetens grense

致虚极,守静笃。万物并作,吾以观复。
夫物芸芸,各复归其根。归根曰静,是谓复命。复命曰常,知常曰明。不知常,妄作凶。
知常容,容乃公,公乃王,王乃天,天乃道,道乃久,没身不殆。
Strekk tomheten til det ytterste, hold fast ved stillheten med hele ditt vesen. Alle vesener oppstår samtidig, og jeg observerer deres tilbakevending. For alle ting er mangfoldige, og hvert enkelt vender tilbake til sin rot. Å vende tilbake til roten er å finne stillhet; dette kalles å returnere til sin skjebne. Å returnere til skjebnen er å kjenne det evige. Den som kjenner det evige, oppnår innsikt. Den som ikke kjenner det evige, handler vilt og møter ulykke.

Den som kjenner det evige, rommer alt. Den som rommer, er upartisk. Den upartiske er kongelig. Den kongelige er himmelsk. Det himmelske er Tao. Tao varer evig. Gjennom hele livet er det ingen fare.

Dyp refleksjon

Hva handler dette kapittelet om?

Dette kapittelet beskriver hvordan alt i universet følger en naturlig syklus der alle vesener vender tilbake til sin opprinnelse. Ved å oppnå full tomhet og dyp stillhet kan vi observere denne evige tilbakevendingen. Stillhet er ikke tomhet, men en tilstand der vi ser alt som det er. Den som forstår denne konstante syklusen, lever i harmoni med naturen og unngår feil.

Hvordan gjelder det for meg?

Jeg innser at mitt liv også er en del av denne evige syklusen. Jeg er født, lever, og vil en dag vende tilbake. Denne innsikten gir meg en dyp ro midt i livets alle opp- og nedturer. Jeg trenger ikke å klamre meg fast til verken glede eller sorg, for begge er midlertidige.

Hva bør jeg gjøre i dag?

I dag vil jeg praktisere å sette meg ned i stillhet i tjue minutter, og bare observere tankene mine uten å dømme dem. Jeg vil minne meg selv om at alle følelser kommer og går som bølger, og at jeg kan la dem passere uten å gripe fatt i dem.

Relaterte kapitler

Min refleksjon

Hva inspirerer dette kapittelet i deg? Hvordan vil du bruke det?

Spør Laotzu om dette kapittelet Full samtale →