Kapittel 17

Det høyeste

太上,下知有之;其次,亲而誉之;其次,畏之;其次,侮之。信不足焉,有不信焉。
悠兮其贵言。功成事遂,百姓皆谓我自然。
I sin beste form er herskeren knapt kjent av sine undersåtter; derunder elsker og berømmer de ham; derunder igjen frykter de ham; og enda derunder forakter de ham. Når tilliten ikke er tilstrekkelig, stoler ikke folket på ham. Hvor avslappet og omhyggelig med ordene han synes! Når verket er fullbrakt, sier folket: «Vi har gjort det selv.»

Dyp refleksjon

Hva handler dette kapittelet om?

Dette kapittelet beskriver fire nivåer av lederskap. Det høyeste nivået er når folk knapt merker at en leder styrer – de lever bare i pakt med naturen. Det nest høyeste er når de elsker og berømmer lederen. Så kommer frykt, og til slutt forakt. Teksten viser at når tilliten svikter, oppstår mistillit. Den sanne mesteren handler slik at andre tror de har ordnet alt selv.

Hvordan gjelder det for meg?

Jeg kjenner meg igjen i hvordan mine handlinger påvirker relasjoner. Når jeg prøver å kontrollere eller styre, skaper det motstand. Men når jeg lar ting skje naturlig og stoler på prosessen, blir resultatet bedre uten at jeg trenger å påtvinge det. Dette minner meg om å være tilstede uten å dominere.

Hva bør jeg gjøre i dag?

I dag vil jeg praktisere åpenhet uten å påtvinge mine idéer. Jeg vil lytte mer enn jeg snakker, og la andre finne sine egne løsninger. Når jeg bidrar, skal jeg gjøre det med ydmykhet og la resultatene tale for seg selv.

Relaterte kapitler

Min refleksjon

Hva inspirerer dette kapittelet i deg? Hvordan vil du bruke det?

Spør Laotzu om dette kapittelet Full samtale →