Mennesket fødes mykt

Hva handler dette kapittelet om?

Dette kapittelet forkynner den dype visdommen at det som lever er mykt og svakt, mens det som dør blir hardt og stritt. Naturen selv demonstrerer at mykhet og smidighet er livets tegn, mens stivhet og styrke tilhører døden. Den harde og sterke tilhører dødens vei, mens det myke og svake følger livets vei.selv lærer at styrke som blir for stiv, brytes – som et tre som er for hardt. Den sanne visdommen ligger i å omfavne mykheten, ikke å kjempe mot den.

Hvordan gjelder det for meg?

Jeg ser hvordan jeg ofte forsøker å være sterk og hard når livet blir vanskelig – å spenne kjeven, å holde fast, å nekte å gi etter. Men dette kapittelet minner meg om at min sårbarhet faktisk er min styrke. Det er i mitt myke hjerte, min evne til å bøye meg uten å brytes, at jeg finner min sanne motstandskraft. Jeg lærer at jeg ikke trenger å klamre meg til fastheit for å føle meg trygg.

Hva bør jeg gjøre i dag?

I dag skal jeg praktisere mykhet når jeg møter motstand. Når jeg føler trang til å reagere hardt eller tvinge noe, skal jeg heller la hendelsene komme til meg som vann – uten å møte dem med stiv motstand. Jeg vil merke meg hvordan det kjennes å gi etter med ydmykhet heller enn å brytes av kamp.