Kapittel 56

Den som vet, tier

知者不言,言者不知。
塞其兑,闭其门,挫其锐,解其纷,和其光,同其尘,是谓玄同。
故不可得而亲,不可得而疏;不可得而利,不可得而害;不可得而贵,不可得而贱。故为天下贵。
Den som vet, taler ikke; den som taler, vet ikke. Steng dine åpninger, lukk dine porter, bøy din skarphet, løs opp dine tvister, demp ditt lys, vær ett med støvet — dette er å ha dyp likevekt. Derfor kan ingen vinne din hengivenhet, og ingen kan støte deg bort; ingen kan skaffe deg fordel, og ingen kan skade deg; ingen kan gi deg ære, og ingen kan krenke deg. Derfor er slike mennesker de mest verdifulle i verden.

Dyp refleksjon

Hva handler dette kapittelet om?

Dette kapitlet forteller oss at den sanne visdommen ligger i taushet og indre ro. Den som virkelig vet, behøver ikke å bryste seg eller argumentere. Ved å lukke sansene for外界, dempe sin skarphet og lyskraft, og vandre blant de små og skitne ting, oppnår man en dyp likevekt. Når man er i denne tilstanden, er man verken høyt elsket eller hatet, verken begunstiget eller skadet, verken hedret eller ydmyket — fordi man er hinsides verdens dualiteter.

Hvordan gjelder det for meg?

Jeg kjenner ofte trangen til å bevise min kunnskap og synspunkter. Dette kapitlet minner meg om at ekte visdom ikke trenger ord. Når jeg demper mitt behov for å synes smart og heller lytter, opplever jeg en dypere ro. Jeg trenger ikke å bli sett på eller verken elsket eller hatet — jeg kan bare være.

Hva bør jeg gjøre i dag?

I dag skal jeg praktisere å tie når jeg føler trang til å kommentere eller korrigere. Jeg skal lukke munnen og heller lytte med åpent sinn, og la andre ha sine meninger uten å påtvinge mine. Om kvelden skal jeg reflektere over hvordan det føltes å la være å argumentere.

Relaterte kapitler

Min refleksjon

Hva inspirerer dette kapittelet i deg? Hvordan vil du bruke det?

Spør Laotzu om dette kapittelet Full samtale →