Kapittel 69

Om krigføring

兵 不敢 哀者胜

Original

用兵有言：吾不敢为主而为客，不敢进寸而退尺。
是谓行无行，攘无臂，扔无敌，执无兵。
祸莫大于轻敌，轻敌几丧吾宝。故抗兵相加，哀者胜矣。

Oversettelse

Det er et ordtak blant de som fører krig: Jeg tør ikke være angriperen, men velger å være den som forsvarer seg. Jeg tør ikke rykke fram en tomme, men trekker meg heller tilbake en fot. Dette kalles å føre en hær uten å marsjere i formasjon, å løfte armene uten å slå, å møte fiender uten å kjempe, å bære våpen uten å bruke dem. Ingen ulykke er større enn å forakte fienden; å forakte fienden nesten ødelegger vår dyrebare skatt. Derfor, når to hærer står mot hverandre, er det den sorgfulle part som seirer.

Dyp refleksjon

Hva handler dette kapittelet om?

Dette kapittelet handler om visdommen i å ikke kjempe direkte, men å overvinne gjennom årvåkenhet, ydmykhet og tilbaketrekking. Mesteren unngår strid ved å gi seg selv bort, og den største fallgruven er å undervurdere motstanderen. Når motstanderne møtes, seirer den som kjemper med medfølelse heller enn aggresjon.

Hvordan gjelder det for meg?

Jeg lærer at styrke ikke alltid handler om å angripe eller dominere, men om å vite når man skal trekke seg tilbake med verdighet. I møte med konflikter i mitt eget liv kan jeg velge ydmykhet framfor konfrontasjon, og la medfølelsen være min styrke.

Hva bør jeg gjøre i dag?

I dag vil jeg praktisere å svare med ro når jeg føler meg utfordret, og heller velge tilbaketrekking fra unødvendig strid. Jeg vil la medfølelse lede mine handlinger framfor aggresjon.

Relaterte kapitler

30 Å veilede en fyrste med Tao 31 Om våpen 67 Verden sier min vei er stor 68 Den vise kriger bruker ikke makt

Min refleksjon

Hva inspirerer dette kapittelet i deg? Hvordan vil du bruke det?

Spør Laotzu om dette kapittelet Full samtale →