Kapittel 49
Den hellige har ingen fast vilje
Original
善者，吾善之；不善者，吾亦善之，德善。
信者，吾信之；不信者，吾亦信之，德信。
圣人在天下，歙歙为天下浑其心。百姓皆注其耳目，圣人皆孩之。
Oversettelse
men tar folks hjerte som sitt eget.
Den som er god, møter jeg med godhet;
den som ikke er god, møter jeg også med godhet — dette er dydens godhet.
Den som er troverdig, stoler jeg på;
den som ikke er troverdig, stoler jeg også på — dette er dydens tillit.
Den hellige lever i verden med samlet sinn,
og gjør sitt hjerte ett med verden.
Folk fester sin oppmerksomhet til sine egne øyne og ører,
men den hellige behandler dem alle som barn.
Dyp refleksjon
Hva handler dette kapittelet om?
Dette kapittelet beskriver den helliges spesielle natur — en som ikke har noen egen fast vilje, men tar folks hjerter som utgangspunkt. Den hellige møter både gode og onde med samme godhet, og både trofaste og utro med samme tillit. Dette skaper en dyd som smitter over på andre. Den hellige samler sitt sinn og behandler alle mennesker som om de var uskyldige barn.
Hvordan gjelder det for meg?
Jeg kjenner at min natur er å danne meg meninger om folk raskt — å dømme de som er snille mot meg som gode, og de som er vriene som vanskelige. Men dette kapittelet minner meg om at jeg kan øve meg på å møte alle med samme åpne hjerte, uten å la mine forventinger styre hvordan jeg behandler dem. Dette kan gi meg indre ro og færre konflikter.
Hva bør jeg gjøre i dag?
I dag skal jeg praktisere å møte alle jeg møter med et åpent sinn, uten fordommer. Når noen irriterer meg eller er vanskelig, skal jeg huske å svare med forståelse istedenfor irritasjon.
Relaterte kapitler
Min refleksjon
Hva inspirerer dette kapittelet i deg? Hvordan vil du bruke det?