Kapittel 2

Om skjønnhet og motsetninger

美丑 善恶 无为 对立统一

Original

天下皆知美之为美，斯恶已；皆知善之为善，斯不善已。
故有无相生，难易相成，长短相较，高下相倾，音声相和，前后相随。
是以圣人处无为之事，行不言之教；万物作焉而不辞，生而不有，为而不恃，功成而弗居。夫唯弗居，是以不去。

Oversettelse

Når hele verden kjenner det skjønne som skjønt, da eksisterer det stygge; når alle kjenner det gode som godt, da eksisterer det som ikke er godt. Derfor kommer væren og ikke-væren til live gjennom hverandre; det vanskelige og det lette former hverandre; det lange og det korte måler seg mot hverandre; det høye og det lave skråner inn mot hverandre; toner og stemmer harmonerer med hverandre; det som kommer før og det som kommer etter, følger hverandre. Slik handler den vise menneske med gjerninger preget av ikke-handling, og underviser uten ord. Alle ting reiser seg og handler uten å protestere; den skaper uten å eie; den virker uten å påberope seg; når verket er fullbragt, krever den ikke ære for seg. Bare ved ikke å påberope seg ære, forblir den uadskillelig fra verket.

Dyp refleksjon

Hva handler dette kapittelet om?

Dette kapittelet forteller oss at alle verdier og begreper bare eksisterer i forhold til sine motsetninger. Skjønnhet fins ikke uten styggedom, godhet fins ikke uten ondskap. Alt i verden er forbundet i et samspill der motpolene skaper og definerer hverandre. Den sanne visdom ligger i å erkjenne dette samspillet og la tingene være slik de er, uten å påtvinge dem våre kategorier eller kreve ære for våre gjerninger.

Hvordan gjelder det for meg?

I mitt eget liv strever jeg ofte med å skulle måle meg mot andre, å være god nok, viktig nok, vellykket nok. Dette kapittelet minner meg om at disse målingene er meningsløse – at jeg ikke kan være god uten også å erkjenne mine svakheter. Jeg har lært at jo mer jeg prøver å bevise mitt verd, jo lenger unna føler jeg meg fra meg selv. Freden kommer når jeg aksepterer meg selv slik jeg er, med både styrke og skrøpelighet.

Hva bør jeg gjøre i dag?

I dag skal jeg legge merke til når jeg dømmer meg selv eller andre etter kategorier som god/dårlig, vellykket/misllykket. Jeg skal prøve å oppheve disse dommene en stund og bare la tingene være slik de er. Om kvelden skal jeg skrive ned én situasjon der jeg lot tingene skje uten å kreve ære for resultatet.

Relaterte kapitler

1 Taoens hemmelighet 3 Ikke hedre de vise 10 Bære sjel og kropp i én 34 Den store vei flyter overalt

Min refleksjon

Hva inspirerer dette kapittelet i deg? Hvordan vil du bruke det?

Spør Laotzu om dette kapittelet Full samtale →